Sport og musikk fra humørspredere

NORDRE SVING (BLANDEDE MANNSKOR OG ORKESTER)
Oslo-bandet THE BUCCANEERS ble dannet i 1962 av Oppsal-gutta

Bjørn Langli og Kolbjørn Hagen. De 4 første medlemmene gikk

alle på Teisen gymnas. THE BUCCANEERS fikk bl.a. vist seg fram

i NRKs ”PopCorn”. Tekstforfatter Terje Mosnes fikk i oppdrag av

NRKs Knut Bjørnsen, på kort varsel, å skrive en ”skøytelåt” til et

underholdningsprogram. Terje samarbeidet på den tiden mye

med produsent Arve Sigvaldsen og de bestemte seg for å spille

inn sangen. Teksten ble til på en helg. Mandag tok Arve kontakt

med sine barndomsvenner i THE BUCCANEERS, samt Kjell Karlsen.

Tirsdag kveld ble ”kompet” spilt inn, arrangert av Kjell.

Onsdag kveld/natt ble sang og effekter lagt på – THE BUCCANEERS

ble til NORDRE SVING BLANDEDE MANNSKOR OG ORKESTER og

BISLET SPECIAL ble til plateriller. Betingelsen fra bandets side var

at også de fikk spille inn en single i eget navn, og samlere kjenner

kanskje: The Buccaneers med ”Bungalow Bill”/”Obladi, oblada”….

Suksessen for BISLET SPECIAL kom som en siste indre på 500 m, og

NORDRE SVING kunne smykke seg med topplassering på VG-lista i 1969.

Siden ble det NORDRE SVING og en lang rekke platesuksesser.

Den originale besetningen var Bjørn Langli (gitar), Kolbjørn Hagen (trommer),

Gunnar Johansen (bass) og Harald Meland (gitar). Alle medlemmene sang.

Kolbjørn og Harald er fremdeles med i bandet.

Ellers har det vært en rekke besetningsmedlemmer innom Svingen;

Erik Fagerhøy, Birger Dahlmann, Henning Fries, Terje Lia, Kai Hagen,

og Jan Rudolf Pettersen.

Vi sakser flg. hederlige omtale av NORDRE SVING "SPECIAL" (compilation):

Etterstadslettas store sønner
Enkel og helnorsk oppskrift på suksess. Her er 20 eksempler på dette.
Av Bjørn Hovde. Kilde MUSIKKGUIDEN 

Et Gluntan fra Oslo, Etterstadslettas

poeter og Oslos urbane danseband,

Nordre Sving, er ute med en retrospektiv samling.

Det er i år 37 år siden den første LPen Spelle Litt

for Galleriet slo ned med et brak og gjorde hele landet

på  "plystrer'n" med disse gutta.

Deres oppskrift på suksess var like enkel som helnorsk:

Ta et knippe utenlandske hitlåter, gjendikt dem 

til norsk og framfør dem til smektende arrangementer.

Det lille ekstra Nordre Sving tilførte formelen var en patina

av autentisitet i steds- og menneskeskildringen.

Kris Krisoffersons Jody and the Kid ble plutselig til

Lasse og Mari, og du glemte låtopphavet etter første

vers.
Når jeg hørte gjennom denne samlinga ble jeg slått av hvor

norsk det hele framstår, ikke ulikt Vazelina Bilopphøggers

geniale tilegnelse av amerikansk gammalrock. Nordre Svings

fine blanding av egne, hjemmelagde elementer og utenlandske hit-tunes banet vei til mange typer

musikkuttrykk med folkelig appell i 70-åra, ml-ernes "motkulturelle" musikk, ikke minst.

Her er selvsagt gruppas største hits med: Den sentimentale, men fine En Slant til Trikken Hjem,

Bjørge Lillelien-låta Severin Streak og selvsagt monsterhiten Etterstad. Sistnevnte er

heimstaddiktning i popmusikalske gevanter, en forløper for Sten Ove Bergs melankolske

sanger om arbeidsfolk, hjemstaun og savn i årene som fulgte denne landeplagen.

Hjemmebrentsangen Vil Ikke, Kan Ikke er akkurat det NRK og elfenbeinstårnet stemplet

vulgært i 70-åra og bidro til å gi Nordre Sving et rånerstempel ettersom åra gikk.

At gruppa stivna med åra og skrev låter som hørtes til forveksling like ut, er ikke til å komme

utenom, men deres beste øyeblikk er pop-perler med stor slitestyrke. Å nevne Shangri-La,

Vålerenga i den sammenheng burde egentlig være nok, selv om jeg synes det er verdt å

nevne at Nordre Sving satte Drangedal på det musikalske kartet mange før Sputnik, med

Trailersjåfør og Drangedal Er Stedet Det Skjer.

Special - 20 klassikere gir egentlig bare et riss av gruppas svære produksjon, men den gir

et godt inntrykk av de mest inspirerte øyeblikkene. Her er lite stor diktning på tekstsida,

men det upretensiøse hverdagsspråket er gjennomført og sangene er både morsomme,

melankolske og innimellom smått absurde (Du Kan'ke Steke Bacon i Ei Bryggepanne).

Bacon uttaler gutta som "beken" akkurat som de unngår tjukke "l-er" og typiske

øst-for-ælva a-endinger og Oslo-vagismer som ville plassert Nordre Sving mer spesifikt

i geografien. Dette kan virke merkelig, men det er bare å lytte til trønderne i Gluntan fra

samme tida. De er like nøytrale og synger på bokmål. Dialektbruk i popmusikk-

sammenheng hører det senere 70-tallet til, en politisering av uttrykket som ikke l

igger for underholderne i Nordre Sving.

Spor 19 på denne CDen heter Heia Norge, men kjennes best som Te Med No' godt i.

Monogami er en norsk utgave av Gilbert O'Sullivans Matrimony, en gjendiktning som

vrir litt på utgangspunktet og ser på ting i etterpåklokskapens skarpe lys.

Det handler likevel mest om forelskelse, skøyteløp (Bislet Special), fyllefest og damer

(den udødelige Hva Har Du Under Blusen Ruth) - temaer de fleste vanlig dødelige blant

oss har et eller annet forhold til.

Oslo-tilhørigheten er her best representert gjennom idrettslåtene. Nordre Sving er et av

få poporkestre som har gjort det til et spesiale å skrive sanger om idrett, da helst

skøyter og fotball.

Gruppas hovedproduksjon ligger i perioden 1972-82,

og for de som er interessert i å høre mer etter

denne 20 spors apetittvekkeren burde det

ikke være vanskelig eller dyrt å skaffe noen av

gruppas plater fra 70-tallet.

SISTE

DE KAN NÅ LASTES
NED FRA NETTET.